Hopp til innhold

Espen Søbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Espen Søbye
Født9. juli 1954Rediger på Wikidata (70 år)
Hamar (Hedmark)
BeskjeftigelseStatistiker, litteraturkritiker, biograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avKommunistisk Universitetslag
UtmerkelserOlav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (2013)
Gyldendalprisen (2022)[1]

Espen Pål Søbye (født 9. juli 1954 på Hamar) er en norsk filosof, forfatter, biograf og sakprosakritiker.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Han er magister i filosofi fra Universitetet i Oslo i 1982. I studietiden var han tilknyttet Kommunistisk Universitetslag.[2]Fra 1985 har han arbeidet i Statistisk sentralbyrå, hvorav flere år med historisk statistikk og om Norges demografiske utvikling fra 1814 til 2014.[3][4] Søbye ble i 2005 vurdert som en av Norges 10 fremste intellektuelle, av avisen Dagbladet.[5] Han anmelder sakprosa for Dagbladet, Samtiden og Morgenbladet[6]. Han har omtalt den tyske filosofen Max Horkheimer som sitt forbilde fordi han «forener samfunnsvitenskap, historie og filosofi på en overskridende måte»[5]

Søbye har skrevet biografier om Kathe Lasnik, Arthur Omre, Rolf Stenersen og Johan Scharffenberg.[7][8]

I 2014 utgav han i samarbeid med SSB en bok om norsk historie sett i lys av befolkningsstatistikken, hvor han undersøkte tabellen Folkemengdens bevegelse. Denne tabellen inneholder årlige oppgaver over fødte, døde, innvandring, utvandring og folkemengden.[9][10]

Han ble kåret til Årets litteraturkritiker i 2006. Søbye mottok Dalgards kritikarpris i 2013.[11] I NRK-programmet Faktasjekken ble boka Kathe – alltid vært i Norge av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til nest beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i biografi-kategorien[12] En skandinavisk jury valgte i 2018 ut Kathe - alltid vært i Norge til en av de ti beste sakprosabøkene i Skandinavia etter år 2000.[13] «Det er ikke skrevet så mye lignende her i landet hverken før eller etter», trolig fordi det er så krevende, uttalte Knut Olav Åmås om boken. Søbyes stil eller metode påvirket Dag Solstad i arbeidet Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896.[14]

Michelets bok om hjemmefronten

[rediger | rediger kilde]

Søbye har vært en støttespiller for Marte Michelet etter at hun utga Hva visste hjemmefronten? I 2021 utga han en «motbok» til «motboken» Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? av Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen: Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene.[15]«Jeg gjentar at jeg ikke er upartisk i denne saken, at jeg har behov for å forsvare meg. Jeg har ikke bare bokbadet Marte Michelet og delt rosende omtale, jeg har også sittet i to juryer som ga henne priser», skriver Søbye som sin motivasjon for å skrive boken.[16] Søbye har vært med på å gi Michelet én pris: Bokhandelens sakprosapris.[17]

Boken har fått gode anmeldelser hos Dagbladet som beskriver boken som viktig, veldokumentert og tankevekkende:

«Det som imidlertid er Søbyes største fortjeneste, er hans drøfting av et bredt tilfang av kjente kilder og enkelte nye og lite brukte kilder – som Rosa Londons dagbok. I større grad enn hva som er tilfellet med de tre historikernes bok, kaster Søbye også nytt lys over deportasjonen av norske jøder, varsler og hvilken rolle hjemmefronten spilte.»[18]

NRKs anmelder gir boken god kritikk og konkluderer med at boken er «et viktig og engasjert arbeid, den bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre.»[19]

Aftenpostens Ingunn Økland kaller boken et «feilslått forsvar for Marte Michelet», og skriver:

«Espen Søbye ønsker å nedtone betydningen av feil og mangler i Hva visste hjemmefronten? Han betrakter feil som en naturlig, om enn pinlig, del av forfatteres og forskeres virksomhet. En slik innstilling gjør det enklere å forsone seg med egne tabber, men det kan ikke være opp til den ansvarlige å definere alvorlighetsgraden for skadelidende. Det Michelet-debatten trenger, er ikke at medsammensvorne bagatelliserer hennes feilgrep, men finner kilder som understøtter påstanden om at sentrale motstandsmenn skal ha unnlatt å varsle eller hjelpe jødene på grunn av antijødiske holdninger de hadde selv.»[20]

«Espen Søbye vil ta både Marte Michelet og seg sjølv i forsvar. Det lukkast ikkje særleg bra», mener anmelder Tom Hetland i Stavanger Aftenblad.[21]

Paul Knutsen skriver i et leserinnlegg i Dag og Tid:

«Søbyes bok er en springende blanding av bekjennelse, kritikk og forsvar, ispedd noen metodebetraktninger, mange detaljer og litt «husker du?». Den er ufullendt både som selvforsvar og som forsvar av Michelet. Den stiller mange spørsmål, men har få svar. Men også her er Søbye befriende ærlig: «Det er kanskje retorikk også fra min side, og ikke av det beste slaget heller, å stille så mange spørsmål uten å svare på dem...» (s. 245).»[22]

Dagbladet skrev om boka 28, mai 2021.

I boka tar Søbye et drøftende, tidvis bekjennende, men først og fremst kritisk oppgjør med de tre historikerne. På flere punkter forsvarer han også Michelet. Her er et sitat for å gi et inntrykk av tonen i boka.

«Marte Michelet har helt rett i at Arvid Brodersen i sine artikler etter Hitlers maktovertakelse hevdet politiske standpunkter som lå innenfor en antisemittisk og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Berggren, Bruland og Tangestuens forsøk på å motbevise det er oppsiktsvekkende.»

Det som imidlertid er Søbyes største fortjeneste, er hans drøfting av et bredt tilfang av kjente kilder og enkelte nye og lite brukte kilder - som Rosa Londons dagbok. I større grad enn hva som er tilfellet med de tre historikernes bok, kaster Søbye også nytt lys over deportasjonen av norske jøder, varsler og hvilken rolle hjemmefronten spilte. Riktignok blir hans drøftinger her og der i overkant omstendelige, og enkelte av hans diskusjoner av metodiske spørsmål litt vel akademiske. Men «Hva vet historikerne?» er et ytterst viktig, veldokumentert og tankevekkende bidrag til forståelsen av deportasjonen av jødene og hjemmefrontens rolle.

For eksempel vier Søbye to kapitler til å diskutere hvem som varslet om arrestasjonen av jødiske menn 26. oktober 1942. Det var Michelet som for alvor satte hendelsen på dagsorden, ved å hevde at det var tyske Wolfgang Geldmacher som varslet Lise Børsum, og at de to satte i gang en redningsaksjon lørdag 24. oktober. I motboka argumenterer de tre historikerne for at Michelet tilskriver tyskeren en altfor stor rolle, og at redningsaksjonen må ha funnet sted mandag 26. oktober - altså etter arrestasjonen av jødiske menn. I tillegg til å komme med treffende kritikk av historikernes datering, påpeker Søbye at det ikke er Michelet som i dette tilfellet går lengst i å tolke kildene hypotesebekreftende, men historikerne. Det er ikke det eneste eksemplet på at han bruker deres egen argumentasjon mot dem.

Samme dag skrev NRK under overskriften "Bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre[23]".

Han er grundig, kritisk og raus, i blant riktig spiss i omtalen av de tre historikernes argumentasjon. Samtidig deler han rundhåndet av egne feil, nærmest som illustrasjon, til dels i humoristiske former.

Like interessant, og ikke minst skarp, er Espen Søbyes diskusjon av sosiologen Arvid Brodersen, en annen sentral motstandsmann som Marte Michelet hevdet var knyttet til nazistisk ideologi før krigen. Det må være tillatt å hevde at Søbye nærmest fillerister de tre historikernes argumentasjon om disse spørsmålene, de plasserer seg i selskap med dem som har bortforklart Hamsuns jødefiendtlige uttalelser, skriver Søbye, før han legger til: «Det er et stort paradoks at interessen for krigen og okkupasjonsårene er så stor i Norge, men at kunnskapen om nazismen er så mangelfull». Espen Søbyes bok er et viktig og engasjert arbeid, den bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre.

Kritikere i Klassekampen og Adresseavisa holdt boka for å være en av de viktigste som kom ut i 2021.

Gyldendalprisen

[rediger | rediger kilde]

Espen Søbye vant Gyldendalprisen for 2021[24]. Gyldendalprisen er en litterær pris, innstiftet i 1996 som en videreføring av Gyldendals legat, som ble opprettet av Gyldendal Norsk Forlag i 1934.

For første gang i historien går Gyldendalprisen til en sakprosaforfatter. Espen Søbye mottok Gyldendalprisen i Ibsenhallen 7. april.

Espen Søbyes eminente forfatterskap fremheves av legatstyrets leder, Geir Mork, som "konsentrert og nyskapende", og som i løpet av de siste 30 årene har munnet ut i en særegen metode. Særlig fremhever Mork Søbyes bakgrunn som både filosof og mangeårig ansatt i Statistisk Sentralbyrå, en uvanlig kombinasjon for humanistiske intellektuelle.  

«Forfatteren, filosofen, biografen og kritikeren Espen Søbye er unik i sin tilnærming til fagstoffet sitt», uttaler Mork.  "Mesterverket Kathe, alltid vært i Norge viser oss hvordan skriftlige kilder av ulikt slag kan fås i tale ved et nitidig og kreativt søk. Kilder som ellers og alene hadde forblitt stumme. Retorisk blir denne historien som nøkternt rekonstrueres, med en lavmælt fortellerstemme, interessant nok noe av det mest gripende som er å finne i norsk sakprosa."

Forfatterskapet til Søbye begynte i 1992 med Ingen vei hjem: Arthur Omre. En biografi (Aschehoug), og rommer blant annet Folkemengdens bevegelse 1735-2014. En tabellstudie (Oktober), En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie (Oktober) og fjorårets Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene (Forlaget Press).

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.dagsavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Mer utenomsnakk». morgenbladet.no. 15. mai 2020. Besøkt 3. juni 2021. 
  3. ^ Artikler av Espen Søbye på Statistisk sentralbyrås nettsider
  4. ^ Espen Søbye Demografiske overganger[død lenke] Nytt norsk tidsskrift 3/2012
  5. ^ a b dagbladet.no En intellektuell grevling 16.01.2005
  6. ^ Artikler av Søbye i Morgenbladet
  7. ^ tidsskriftet.no En tropisk orkan anmeldelse av Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869 – 1965. En arkivstudie Nr. 6 – 18. mars 2011 skrevet av Erlend Hem
  8. ^ Prosa En fullt ut sann roman Arkivert 15. september 2014 hos Wayback Machine. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke anmeldt av Svein Atle Skålevåg Prosa 06|10
  9. ^ klassekampen.no På statistiske vandringar anmeldelse av Folkemengdens bevegelse skrevet av Guri Kulås 26.11.2014
  10. ^ ssb.no Befolkningens historie fortalt gjennom en eneste tabell 25.11.2014
  11. ^ kritikerlaget.no Olav Dalgards kritikarpris til Espen Søbye Arkivert 15. september 2014 hos Wayback Machine. 06. 04.2013
  12. ^ bok365.no Bratteli til topps 04.07.2017
  13. ^ https://morgenbladet.no/boker/2018/05/vil-gjenopplive-det-skandinaviske-fellesskapet
  14. ^ «– Hensynsløs mot folks forventninger». morgenbladet.no. 1. juni 2018. Besøkt 4. november 2018. 
  15. ^ Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021
  16. ^ Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021, side 125.
  17. ^ «Feil på feil på feil». aftenposten.no. 8. juni 2021. Besøkt 8. juni 2021. 
  18. ^ «Enda en ny, viktig bok». dagbladet.no. 28. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  19. ^ «Bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre». nrk.no. 28. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  20. ^ «Bokanmeldelse: Feilslått forsvar for Marte Michelet». aftenposten.no. 29. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021. 
  21. ^ «Mange spørsmål, få svar om jødedeportasjonane». aftenbladet.no. 28. mai 2021. Besøkt 3. juni 2021. 
  22. ^ «Søbyes forsvarsskrift». dagogtid.no. Besøkt 16. juni 2021. 
  23. ^ Ekle, Leif (28. mai 2021). ««Søbye er grundig og kritisk mot Marte Michelets kritikere»». NRK. Besøkt 13. juli 2022. 
  24. ^ «Gyldendalprisen 2021». www.gyldendal.no. Besøkt 13. juli 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Espen Søbye – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Espen_Søbye&oldid=24741255»